Samlingen · Interaksjonsdesign

En enklere vei til kunsten

Oppgavegiver
Nasjonalmuseet
Min rolle
Interaksjonsdesigner
År
2026
Hovedlærdom
Utvid scope når innsikten krever det, selv om det er sent i prosessen og er ubehagelig.
Kort oppsummering

Som interaksjonsdesigner i et team på tre redesignet jeg brukeropplevelsen til Nasjonalmuseets digitale kunstdatabase. Jeg jobbet med innsiktsarbeid, informasjonsarkitektur og prototyping i Figma. Underveis oppdaget vi at det egentlige problemet var større enn den opprinnelige oppgaven, som kun handlet om forsiden. Vi tok initiativ til å utvide scope til hele nettstedets struktur sent i prosessen. Resultatet ble flere innganger til samlingen enn bare søk, blant annet kategorier og kuraterte samlinger. Resultatet ble at kunst ble tilgjengelig også for besøkende uten forhåndskunnskap og med flere andre behov, som slet med den originale løsningen.

Om prosjektet

Våren 2026 samarbeidet gruppen min og jeg med Nasjonalmuseet om å redesigne den digitale opplevelsen av «Samlingen», museets database med kunstverk fra hele samlingen. Som nasjonalmuseum har Nasjonalmuseet en svært bred målgruppe, fra mennesker med mye kunnskap om kunst til de som nesten aldri oppsøker kunst. Utfordringen var derfor ikke bare å gjøre samlingen enklere å bruke, men å gjøre den interessant og tilgjengelig også for de som ikke vet hva de leter etter.

Tidlig i prosjektet identifiserte vi flere utfordringer med dagens løsning og så på eksisterende løsning i kontrast til andre relaterte løsninger. Søkefeltet var i praksis den viktigste inngangen til samlingen, noe som forutsatte at brukeren allerede hadde en idé om hva hen ønsket å finne. Selve søket var også svært bokstavelig: skrivefeil kunne gi null treff, og resultatene var i stor grad avhengige av at det eksakte søkeordet fantes i tittelen eller beskrivelsen av et verk. Samtidig eksisterte det allerede funksjoner som kuraterte artikler og brukerskapte samlinger, men disse var lite synlige og vanskelige å oppdage.

Med dette som utgangspunkt utforsket vi hvordan Samlingen kunne bli mer enn en digital søkemotor. Gjennom prosjektet jobbet vi med informasjonsarkitektur, navigasjon og flere ulike innganger til innholdet, med mål om å gi brukeren en opplevelse som i større grad lignet det å gå på oppdagelsesferd i et fysisk museum.

Den gamle løsningen
Skjermbilde av forsiden til den gamle løsningen
images/samlingen-4.jpg

Lærdom

Det største jeg sitter igjen med fra prosjektet er hvor viktig det er å tørre å utvide problemstillingen når ny innsikt viser at det opprinnelige problemet ikke er stort nok. Vi startet med en relativt avgrenset oppgave: å redesigne landingssiden til Samlingen. Etter hvert som vi jobbet oss gjennom løsningen, ble det tydelig at utfordringene ikke bare handlet om forsiden. Informasjonsarkitekturen på resten av nettsiden gjorde det også unødvendig vanskelig å finne frem, med mange sider, mange klikk og funksjoner som var gjemt langt inne i strukturen.

Det var et ubehagelig tidspunkt å utvide scope på. Når man er langt inne i et designprosjekt, kan det føles som om man hele tiden skal bevege seg nærmere den endelige løsningen. Å gå tilbake og stille spørsmål ved selve rammene kan derfor føles som å gå bakover. Men prosjektet lærte meg at iterasjon ikke nødvendigvis betyr at man bare skal forbedre det man allerede har laget. Noen ganger handler den viktigste iterasjonen om å innse at man egentlig jobber med feil del av problemet.

Jeg lærte også hvor mye informasjonsarkitektur påvirker selve opplevelsen av et digitalt produkt. En funksjon kan eksistere, men likevel være nærmest usynlig dersom brukeren ikke har noen naturlig vei til å oppdage den. I dette prosjektet ble derfor ikke bare det visuelle grensesnittet viktig, men hvordan hele Samlingen er strukturert og hvordan brukeren beveger seg gjennom den.

Whiteboard med idémyldring og informasjonsarkitektur for Samlingen
images/samlingen-1.jpg

Beskrivelse av løsning

Resultatet ble en ny inngang til Samlingen som gir brukeren flere måter å utforske kunst på. Øverst ligger et søkefelt for de som allerede vet hva de leter etter. Under dette introduserte vi kategorier som gir brukeren mulighet til å utforske uten å måtte formulere et konkret søk. Vi beriket søkefunksjonen ved å tilrettelegge for et AI-drevet taggsystem som kategoriserer og beskriver verk for bedre treff med søkeord, noe museet skal implementere. Vi løftet også frem kuraterte samlinger som en kilde til inspirasjon, og utviklet en tydeligere inngang til selve samlingsfunksjonen. Her kan brukeren utforske samlinger laget av andre, inkludert samlinger satt sammen av Nasjonalmuseets egne kuratorer.

Et viktig mål var å gjøre utforskingen mer åpen og intuitiv. I stedet for at brukeren må vite hva hen skal søke etter, skal løsningen kunne gi inspirasjon og invitere til videre utforskning. På denne måten ønsket vi å flytte Samlingen fra å oppleves som en database man søker i, til å oppleves mer som et digitalt museum man kan gå på oppdagelsesferd i.

Det vi er mest fornøyde med er at løsningen ikke bare forsøker å gjøre eksisterende funksjoner penere eller enklere, men endrer selve måten brukeren møter samlingen på. Vi ønsket å gjøre det mulig å starte med et spesifikt ønske, en interesse eller bare nysgjerrighet, og la selve utforskingen hjelpe brukeren videre.

I tillegg til en prototype leverte vi grundig dokumentasjon av innsikt og konkurrentanalyser.

Informasjonsarkitektur til vår løsning
Flytskjema/wireframes over de ulike sidene og navigasjonen i løsningen
images/samlingen-2.jpg
Utforsk

Se mer her